Symbolpolitikken

Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Trine Skei Grande

 

Symbolpolitikken

 

Listen over symbolpolitiske vedtak er lang. Dette er politikk som kun har til hensikt å markedsføre eget partis profil; uten mulighet for å oppnå effekt.

 

Argumentasjonen fremføres gjerne med stor patos og innlevelse; som om ingen ting er viktigere, eller smartere. Dette er oftest, men langt fra alltid, støttepartiers enemerker; en mulighet for å sette et lite stempel på et budsjett, og besluttes gjerne i en sen kveldstime uten analytisk diskusjon.

 

Skei Grande er langt fra alene om slikt; hun er bare en av de siste som har markert seg. Ingen ting er heller galt med markedsføring eller behov for markeringer. Og Skei Grande har ellers mye godt ved seg.

 

Men Skei Grande har som politisk mål å redusere flytrafikken: «Den må ned!»: Derfor flyplassavgift. Dessverre er det et urealistisk mål.

 

Distriktsfiendtlig er det også; og næringsfiendtlig. Vårt land er stort i areal, og vanskelig fremkommelig fra naturens side.

 

Hele landet må jo med og tas i bruk; vi har transportbehov og kontaktbehov. Skal vi kjøre bil i stedet for fly, eller skal vi bruke hest og kjerre på miljøets vegne?

 

Lokalt planlegges mange flere flyplasser; eksisterende utbygges, luftkorridorene planlegges for økt trafikk, befolkningen øker, og de fleste vil reise både innenlands og utenlands. Redusert flytrafikk? I så fall for de minst bemidlede av oss, som ikke har råd til en ekstra avgift.

 

Og globalt? Verdens befolkning øker. Middelklassen i fremvoksende økonomier øker. De vil både kjøre bil og fly, akkurat som oss. I 2015 ble det solgt flere nye biler i Kina enn i USA, og langt flere enn i Europa.

 

«Flytrafikken må ned», sier Skei Grande. Enkel matematikk tilsier det motsatte, både i Norge og globalt, selv med flyplassavgift som Venstre jubler over.

 

 

Vi mottar gjerne forslag eller innlegg til denne spalten. trykk her